En brikke som ingen trenger (Marianne Hennøen) hits
Hjem Add Om meg Kontakt

1

En brikke som ingen trenger


Nå er det blitt en stund siden sist - igjen. Jeg gir snart opp hele bloggen. Internetten min er ikke koblet opp enda, kameraet mitt må jeg levere inn igjen og tiden strekker ikke til. Bare kaos med andre ord..

Men kaos er også grunnen til at jeg logget meg inn på bloggen akkurat nå. Når kroppen er sliten, begynner tankene å snurre - og da er det godt å skrive litt. Ikke fordi jeg trenger at dere hører på, men fordi jeg trenger å få det ut. Ut av hode, ut av kroppen, ut av systemet. Jeg kjenner en følelse av lykke når jeg kommer på jobb, og en slags sorg når jeg reiser hjem igjen. Hvorfor ? Vel, det kommer nå.

Jeg har fire forskjellige jobber. Fire jobber som betyr utrolig masse for meg, og som jeg ikke kunne sett for meg hverdagen uten. Jeg er omringet av gode kollegaer, fine brukere og verdens fineste gjeng med unger <3 Allikevel er det noe som ikke stemmer. Jeg går rundt med følelsen av å ikke høre til noen plass. Jeg har ikke en fast base hvor jeg hører hjemme slik som alle andre. Hverdagen min består av fire ulike baser som jeg er så heldig å få besøke en gang i blant. Det er ikke baser hvor jeg kan slå meg til ro, for plassene er allerede fylt opp - men timeplanen min er allikevel fullere enn noen gang. Jeg jobber så å si hver eneste dag. Stiller opp, gjør så godt jeg kan og fyller hjerte mitt med små gleder. Går hjem, og er på en måte glemt.

Okay, så blir jeg kanskje ikke glemt. De vet jo at jeg finnes, og de vet jo på en måte at de ser meg igjen - men jeg har liksom ikke en fast plass noen sted. Der er ingen som savner meg om jeg borte, fordi jeg er hun som kommer og går. En dag er jeg her, en annen dag er jeg der og så kan jeg liksom avslutte uken på plass nummer tre. Jeg styrer hverdagen min selv, og tar på meg de vaktene som passer inn i timeplanen. Det er en gode som jeg har fått utdelt som tilkallingsvikar. En gode som noen ganger føles som en ulempe. Hadde jeg hatt den faste basen, hadde jeg kanskje følt meg litt mer som en del av gjengen ? Jeg er en brikke som er god å ha, men som ingen egentlig trenger. Der er ikke noe papirarbeid som blir liggende å vente, det er ikke spørsmål som ikke blir besvart og det er ikke problem å finne noen som kan erstatte min rolle.

Det er ikke sikkert dere skjønner hva jeg mener, og det er helt ok. Dette er følelser som bor i kroppen min akkurat nå. Følelser som jeg har lov til å føle uten å måtte forklare hvorfor. Det er ingen som har behandlet meg dårlig, det er ingen ting som har skjedd og det er ikke noe noen kunne gjort annerledes. Jeg er heldig på mange måter, og jeg er utrolig takknemelig for at jeg får lov til å være en brikke hos så mange <3 Jeg skulle bare ønske at.. jeg hadde tatt en utdanning som gjorde at min brikke var litt viktigere ? At jeg kom inn på skole slik at jeg kunne jobbe meg oppover ? At jeg klarte å slå meg til ro med at en liten brikke er bedre enn ingen brikke ? Ikke vet jeg. Jeg håper bare at denne følelser forsvinner snart.

De neste ukene skal jeg prøve å sette pris på de brikkene jeg har fått utdelt. Jeg vil at min brikke skal gjøre en forskjell. Kanskje ikke for alle, men for noen. Jeg vil skape fine minner, dele ut små gleder og sørge for at min lille brikke betyr noe for noen.

.

Ønsker dere alle en fantastisk kveld videre <3

og takk til de som hørte på !

.



  • Nb
    18.02.2018 kl.02:26
    Tilkallingsvikar.. tenk om du klarte å skjønne hvor viktig akkurat den brikken er. Hva hvis ingen hadde en slik jobb? Fullstendig krise på mange arbeidsplasser da.

    Jeg minnes tilkallingsvikarer i grunnskolen da jeg var elev der. Lærerutdannet var de ikke, men de klarte jobben sin helt greit. Lærere ble jo også akutt syke, og da måtte noen overta. I dag er det fyfy om noen jobber i skolen uten korrekt utdannelse. Snakker om å rakke ned på flinke folk som stiller opp på kort varsel.

    Nei, løft hodet og se hvor verdifull du er. Jeg tror du vet det, og kanskje problemet helst er at du føler deg mindre knyttet til kollegene? Eller savner du flere venner på fritiden? Det er ting som kan jobbes med.



    Kommenter her
    Tilkomstgruppen
    Design og koding: Ina Anjuta
    Marianne Hennoen

    Skriv din profiltekst her

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Design og koding: Ina Anjuta