Marianne Hennøen -
Hjem Add Om meg Kontakt

5

Mamma som 18 åring !

Hei alle sammen !

Jeg fikk min første datter når jeg var 18 år gammel, og i dag tenkte jeg å fortelle dere litt om da hun kom til verden. Jeg hadde våknet av at den ene foten på sengen min knakk, og etter det fikk jeg bare ikke sove. Bekkenet mitt hadde det ikke noe bra, og for å ikke vekke barnefar bestemte jeg meg for å stå opp. Det var ikke noe spennende på tven, men jeg ble sittende en stund allikevel. At fødselen allerede hadde startet viste jeg ingenting om, for i hode mitt var det bare bekkenet som kranglet litt sann som det hadde gjort i store deler av svangerskapet. Riene skulle jo komme i magen når babyen var klar til å komme ut :) 

Når mamma kom hjem fra nattevakt satt jeg fortsatt våken. Jeg forklarte mamma at smertene kom og gikk litt - så jeg orket ikke legge meg ennå. Mamma har tre barn selv, og der ringte fødebjellene med en gang. Hun tok tiden mellom hver gang smertene kom, og ba meg til slutt ringe sykehuset. Jeg gikk opp for å vekke barnefar som virkelig var i drømmeland. Første gangen jeg fortalte han at fødselen kanskje hadde begynt sa han bare "Kom å legge deg igjen du, så går det sikkert over" og andre gangen satt han ut i bilen omtrent før jeg hadde kommet meg ned trappen. Jeg var egentlig ganske sikker på at vi ville bli sendt hjem, for det var fortsatt tre uker igjen til termin - og dette var jo bare litt bekkenplager :)

Dette var mitt aller første møte med fødeavdelingen, og jeg hadde ikke litt peiling på hvor noe var. Det morsomme er at dette var jo natt til mandag, og på mandagen hadde jeg egentlig time til omvisning på føden. Det ble aldri noe av for å si det sann. Jeg hadde allerede åtte cm åpning når vi kom opp på sykehuset, og bare førti minutter senere var prinsessa mi ute. Så liten og så perfekt <3

Førti minutter er ikke så lenge - men jeg kan love dere at det var utrolig mange følelser inne i bilde. Jeg gledet meg til å hilse på den lille, jeg var stolt over barnefar som var så flink, jeg var lei meg fordi jeg hadde det så vondt, jeg var forbanna fordi alle rundt meg ikke hadde det vondt, jeg var lykkelig fordi vi endelig skulle bli en familie, jeg var redd for å gjøre noe galt. En fødsel er utrolig krevende, men den er litt magisk også !

 

 

 

I det prinsessa ble lagt på magen min var alt over. Jeg hadde blitt mamma til verdens fineste prinsesse, og kroppen var lammet av stolthet. Tenk at jeg hadde laget noe så vakkert <3

  • 3

    Dette gjør jeg..

    .. Når barna mine sover <3

     



    Når jeg var rundt ti år gammel prøvde bestemor å lære meg strikkekunsten. Hun la opp masker på fire pinner, og trodde hun skulle lære meg hvordan man strikker en sokk. Jeg strikket noen masker, men ble fort lei. Hun prøvde mase litt sann forsiktig, men jeg hadde aldri lyst. Tror kanskje bestemor ble litt lei av å vente, for plutselig var begge sokkene ferdig. Jeg var varm på føttene, og det uten å gjøre noe. Vinn, vinn for meg. Tusen takk bestemor <3

    I dag angrer jeg faktisk litt. Når du tilbringer hver eneste kveld alene hadde det vert fint med noe du kan ta frem, styre litt med og så pakke det bort igjen. Noe som ikke krever så alt for mye energi, for når kvelden kommer er jeg ganske ferdig. Egentlig bruker jeg bare å se på serier, for det er liksom en aktivitet jeg klarer å gjennomføre etter en lang dag med mye ansvar - men jeg føler liksom at det ikke gir meg noe. Jeg har så lyst å lære nye ting. Jeg har lyst til å skape noe :)

    Så de siste dagene har jeg prøvd å lære meg selv hvordan man strikker. Jeg har søkt rundt på Internett etter oppskrifter, jeg har googlet ord jeg ikke skjønner og jeg har sett alt for mange filmer på youtube. Resultatet er ikke noe jeg skal rope så høyt om, men jeg føler det går litt bedre for hver dag..

     

     

    Her er noe av det jeg har laget:

     


    Kjole til verdens fineste Ida Oline <3

     

    Rosa votter <3

     


    Sjal til Amalie <3

     

     Gave til Ruben <3

     


    Babysokk <3

     

     

  • 0

    Bli kjent med meg

    Hei alle sammen !

    Denne uken skal vi bli litt bedre kjent med meg som person, og jeg føler kanskje at jeg burde begynner med en liten presentasjon. Jeg har alltid trodd at det bare er familien min som er innom bloggen, men nå i senere tid hopper det inn meldinger fra ukjente som skryter meg langt opp i skyene. Det føles litt rart, for jeg er ikke så flink til å ta i mot skryt - men ord kan virkelig ikke beskrive hvor godt det gjør når du er i min situasjon :)

    Jeg er tjuefem år gammel, og alenemor til to prinsesser. Storesøster har snart kommet halvveis i andre klasse, mens lillesøster holder på med siste året i barnehagen. Familien vår bor nesten tolv timer unna, så det sier seg selv at jeg sitter med ganske mye ansvar alene. Vi har supertante Kristin bare en halvtime unna, og hun hjelper oss så godt hun kan - men det er måte på hvor mye vi kan bruke henne også. Hun sier selvfølgelig ingenting, for hun elsker tantebarna sine <3 Men jeg får alltid så dårlig samvittighet. Hun er student, hun har ulike treninger etter skoletid og livet hennes er nesten mer hektisk en mitt ;) 

    Alle tantebarna <3

     

    Vi bor i et koselig hus på landet, og her har vi alt vi trenger. Dere har fått sett det nye soverommet til storesøster, men jeg tenkte kanskje at dere ville se resten av huset også ? Det er ikke noe nytt hus, og her er mange forskjellige farger - men vi har aldri følt oss så hjemme før :)

    I hagen vår står det et hønsehus som skal pusses opp til sommeren, og jeg kjenner jeg gleder meg til å ha flere høner springende rundt. I enden av verandaen står det et kaninbur som jentene fikk til jul, og inni der bor det to søte kaniner. På tunet vårt springer det en grå og hvit katt som elsker å fange mus. Litt irriterende at den liker å legge de rett utenfor døren sann at det er det første vi ser på vei til barnehagen, men glad vi slipper levende mus inne i huset. Da hadde jeg nok dødd av skrekk. Hehe. Vi lever virkelig et fantastisk liv <3 

    Eneste vi savner i hverdagen er familien vår. Jeg er så heldig at jeg har verdens beste familie. De ringer for å høre hvordan vi har det, de sender meldinger for å vise at de tenker på oss, de kjemper våre kamper sammen med oss og de bærer oss på ryggen når føttene våre er for svake til å gå. Jeg har opplevd en del motgang de siste årene, men jeg har aldri vert alene. Jeg har en mamma som gjør alt for meg, en storesøster som passer på meg, en lillesøster som hjelper til i hverdagen, tanter som sender gode klemmer, onkler som klapper meg på ryggen, bestemødre som kommer med gode ord og jeg kunne ikke vert mer takknemlig <3

     

     

     

    Jeg gjør absolutt alt jeg kan, hele døgnet, for at jentene skal ha det så bra som mulig. Dere kan si hva dere vil om meg som person, men når det kommer til mammarollen er det ingen som kan kritisere meg. Der finnes ikke noen som elsker jentene like mye som meg, og jeg er den beste mammaen jentene kunne hatt !

  • Marianne Hennoen

    Skriv din profiltekst her

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Design og koding: Ina Anjuta



    hits