Marianne Hennøen -
Hjem Add Om meg Kontakt

0

Mitt liv som tobarnsmor




 

Tenkte jeg skulle fortelle dere litt om mitt liv som tobarnsmor. Vel , nå er jeg riktig nok ikke tobarnsmor helt enda. Så la oss ta det fra begynnelsen.  

 
Jeg møtte min store kjærlighet på internett. Vi ble sammen i April 2012 og møttes i Juni 2012. Siden den gang har vi vært sammen. Det tok ikke lange tiden før vi begynte å prøve. Likevel skulle det ta 1år før vi sto der med en veldig svak positiv graviditetstest. Han ble overlykkelig , jeg derimot klarte ikke helt å tro på det. Selv ikke på ultralyd i uke 14 gikk det opp for meg at jeg var gravid. Endelig. På ordinær ultralyd i uke 18 ble det litt mer realistisk , men fortsatt uvirkelig. Tiden gikk og plagene meldte sin ankomst. Å si at det var et tøft svangerskap føler jeg er å si det på den snille måten. Etter mange innleggelser på sykehus og turer med ambulanse møtte jeg til slutt en hyggelig lege som foreslo å sette i gang fødselen i uke 38. Han såg at kroppen var sliten , at jeg var sliten. Jeg tryglet å ba om keisersnitt bare for å slippe mer smerte , men det gikk de ikke med på. Satt igang ble jeg og etter 3 døgn med intense modningsrier og en rask fødsel på totalt 6timer så ble prinsessa vår født , en vinterdag i Februar 2014. Endelig kunne vi kalle oss foreldre. Endelig var vårt lille mirakel sammen med oss. For et mirakel er det så absolutt.  

 

Månedene gikk og vi storkoste oss som foreldre. Alt kom naturlig til oss. Som om vi hele tiden viste hva vi skulle gjøre. Uansett hvor vi var så fikk vi høre hvor nydelig prinsessa vår var. Noe vi selvsagt var helt enig i. For hvem syns vel ikke at ens eget barn er nydelig ?  

 

Selv om vi snakket om å få et barn til snart , få to tette , så kom det likevel som et sjokk da testen nok en gang viste positivt rett før prinsessa vår fylte 1år. Hvordan skulle dette gå ? Kom vi til å klare det ? Kom jeg til å klare det siden jeg er kronisk syk ? Ville neste svangerskap bli like tøft som det første ?  
 
Tankene var det nok av. Samboer var like overlykkelig nå som første gang. Gledet seg så mye til å bli pappa igjen. Jeg var selvsagt glad jeg også selv om gleden kanskje ble litt overskygget av alle tankene og spørsmålene som dukket opp.  
 
Selv om bekkensmertene meldte sin ankomst mye tidligere denne gangen, så har svangerskapet langt ifra vært like tøft. Jeg har vært oppegående. Jeg har klart å fungere som mamma , kjæreste og alle andre oppgaver jeg fyller iløpet av en dag. Det å se kommende storesøster legge hodet på magen og kose , stryke mamma over magen , det er en helt fantastisk følelse. Det å vite at selv om hun ikke er 1.5år enda, så vet hun liksom at der er en lillebror.  
 
Vi vet det kan bli tøft å bli tobarnsforeldre. Iallefall når de kommer så tett. Derfor tok vi et tøft valg. Valget om å flytte bort fra Sørlandet og komme oss nærmere min familie. Over 100 mil unna der vi har delt våre første år sammen. Likevel følte vi at det var nødvendig. Her vet vi at vi kan få mer hjelp og støtte om vi skulle trenge det.  
 
Nå er det ca 6uker igjen til termindato med lillebror og jeg merker det godt nå. Jeg kjenner godt på kroppen at jeg er veldig klar til å møte lillebror. Det positive med å få to barn så tett må være at man har det meste av ting klart allerede. Man slipper like mye innkjøp. Likevel er det greit å ha noen ting nytt.  
 
Likevel vet jeg ikke helt hvordan det vil bli å bli tobarnsmor. Storesøster begynner i barnehagen samtidig som lillebror melder sin ankomst. Jeg tror det gjelder å være foreberedt på at overgangen fra et til to barn kan være tøff. Kanskje det blir litt lettere å klare det da. Nå er jo vi veldig heldig med at vi er to stykker. At vi er to som kan samarbeide. Helt ærlig så vet jeg ikke om jeg hadde klart å være alenemor. Så jeg sier som jeg alltid har sagt , all creds til de som er alenemødre. Det oser respekt lang vei. 
 
Jeg gleder meg mer og mer nå til å bli tobarnsmor. Til å se all den gleden mine to skatter kommer til å få av hverandre. Jeg gleder meg til å følge de resten av livet. Lære de alt de trenger å lære. Alt de må lære. Likevel er jeg så utrolig spent på hvordan den nye hverdagen blir. En hverdag med to barn istedenfor ett. Man kan jo egentlig bare prøve å forestille seg hvordan det vil bli , men man vet det ikke med sikkerhet før man er i situasjonen.   
 
For å hoppe litt av tema , men samtidig si noe som har med dette temaet å gjøre så føler jeg at jeg må si det her. Marianne, den dyktige , fantastiske dama som skriver den bloggen her. Det er ei dame det oser respekt av. Så sterk , så dyktig. Alt hun har vært igjennom men likevel står like sterk. Marianne er virkelig en person å se opp til og om jeg en dag kan bli en like god mor som hun er for sine to døtre, da er jeg heldig. Kjære gode Marianne. Takk for at du er et så stort forbilde for meg og mange andre.  
 
 
Så , gode lillebror. Vi venter på deg. Vi gleder oss til å møte deg. Vi gleder oss til et helt liv sammen med deg. Et liv med mange minner og mye gleder <3

 

  • 0

    Vil du komme på bloggen i August ?

    Hei alle sammen !

    Da har vi begynt på en ny måned, og jeg tenkte kanskje det var påtide å begynne med noe nytt :) Så i begynnelsen av hver måned vil der komme ett innlegg på bloggen som ikke er skrevet av meg. Første person ut er en person som har betydd utrolig mye for meg i mange år, men som jeg dessverre har mistet litt kontakt med. Vi er ikke uvenner eller noe, men avstanden oss imellom har gjort ting litt mer komplisert. Jeg kjenner veldig på savnet når jeg ser bildene hun sendte meg, og syns det er utrolig rart hvor fort tiden har gått. Tusen takk for at du ville skrive det aller første leserinnlegget Ida mi <3

    Du kan være neste person ut <3 Alt du trenger å gjøre er å sende meg en tekst på blogg.hennoen@hotmail.com, tema velger du helt selv. Jeg leser igjennom alle tekstene i slutten av hver måned, og velger ut tre heldige vinnere. Innlegget kommer på bloggen, du kan reklamere for egen blogg under innlegget og jeg vil sende deg en liten overraskelse i posten :) Du kan selvfølgelig være anonym også. Da skriver du bare det i begynnelsen av mailen (skriv navn og adresse i en slik parentes for å få premie i posten)!





    Har du lest innlegget fra Ida ?

    Du finner det her.

     

  • 0

    Ett veldig spesielt vennskap !



     



    Eg og Marianne vart kjent på vidaregåande, vi gjekk i klasse nokre år <3

     

    Det tok ikkje lang tid før vi vart bestevenninder I timane sat vi å kviskra og fniste mens læraren gang på gang såg på oss med eit sint blikk å sa at no måtte vi følge med, vi nikka høffelig å i 5 minutt så fulgte vi KANSKJE med på kva som skjedde fram på tavla 😛

    Trur mangen vart litt frustrert over knisinga vår, men det brydde ikkje oss 😛 Vi hadde det gøy vi så 😛

    Marianne er ein sånn person som klare å knekke ut i seg det mest utrulige, ting som ingen andre kunne i det heile tatt klart å tenkt på å sei ein gang - noke som då resulterte i mangen latterkramper på oss og små forvirra blikk frå Marianne (til det gjekk opp for ho kva ho faktisk hadde sagt) 😛 Søta !

     

     

    Vi har festet i lag, både 1, 2 og 3 ganga 😛 Å edru var vi vel egentlig ingen av oss 😛 Hehe!

    Vi har delt mangen fine stunder i lag, hatt mangen koslige samtaler, delt mangen hemmeligheter, hatt våre krangler.. men til sjuande og sist er det bare dei gode minnene eg sitte igjen med <3

    Minner som søte meldinger på dager eg var borte frå skulen, bli møtt av eit stort smil når eg kom å satte meg på plassen min, gode klemmer, morsomme historier, gode ord på dårlige dager. Minnene om eit vennskap som virkelig har betydd og som endå betyr uendelig masse for meg !

     

     

    Med åra så har kontakta oss i mellom desverre blitt mindre, og vi har gått kvar vår vei..

    Men for meg vil du alltid vere ein av mine bestevenninder <3

     

    Eg er så stolt av deg ord strekke ikkje til.

    Over alt du har oppnådd, alt du har komt deg gjennom, styrken din, mote ditt - alt !!

     

                                                                   



  • Marianne Hennoen

    Skriv din profiltekst her

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Design og koding: Ina Anjuta



    hits