Overgrep i barnehagen
Hei alle sammen !
De fleste av dere har nok fått med dere at det er en mann i 30 årene som er siktet for overgrep mot barn i barnehagen - og jeg kjenner jeg får vondt i hele kroppen. Jeg har hatt barnehagebarn i snart syv år, og jeg har faktisk aldri tenkt over at ting som dette kan skje. Jeg kjenner tårene presse på når jeg leser om denne saken. Det er bare helt forferdelig at noe slikt kan skje !
Det å la noen andre passe på det mest dyrebare du har er utrolig skummelt i første omgang. Der er så mange tanker, så mange følelser og så mange bekymringer at vi holder på å bli gal. Jeg er nok i overkant beskyttende når det gjelder barna mine, og lar ikke hvem som helst passe de. Jeg har faktisk tatt barna mine ut av en barnehage fordi jeg følte at de ansatte ikke gjorde en bra nok jobb.
.
Huff. Denne saken ødelegger så utrolig mye. Den ødelegger for de stakkars barna som har blitt utsatt for voldtekt, den ødelegger for familien rundt, den ødelegger for alle de mannlige ansatte og den ødelegger for oss. Enda flere tanker, enda flere følelser og enda flere bekymringer. Hvordan kan en barnehageansatt gjøre noe slikt ? Finnes det flere av de ? Kan jeg egentlig stole på at barna har det bra i barnehagen ?
Jeg som mamma sitter allerede med alt for mange bekymringer. Jeg stoler på de som jobber i barnehagen, og jeg vet jo at de gjør en fantastisk jobb - men kan man egentlig være hundre prosent sikker ? Jeg har gitt i fra meg ansvaret til noen andre, og har ikke litt kontroll de timene jeg er borte. Det gjør meg livredd.
Når barnehagen ringer meg får jeg litt panikk. Jeg vet jo at det mest sannsynlig er sykdom, eller at det er noe de lurer på - men frykten sitter godt i kroppen. Tenk om barnet mitt har kuttet seg, og må en tur på legevakten for å sy ? Tenk om barnet mitt har falt, og blir hentet med ambulanse ? Tenk om barnet mitt har falt i vannet, og blir hentet med luftambulanse ? Tenk om det er enda verre ? Jeg vet at alle de bekymringene hører med mammarollen. Jeg har to barn som jeg elsker over alt på jord, og jeg hadde ikke klart å leve uten de - så det er klart jeg er redd for at noe skal skje <3
Jeg kommer alltid til å være bekymret, og jeg kommer alltid til å være redd. Dette hører liksom bare med. Det store spørsmålet er om jeg klarer å stole helt på de ansatte som jobber rundt barna mine fremover, eller om jeg blir gående med en slags frykt. Dette er selvfølgelig ikke noe jeg ønsker selv, men jeg må innrømme at tankene er mange akkurat nå. Vi stoler automatisk på alle som er i en barnehage, men burde vi det ?