Marianne Hennøen -
Hjem Add Om meg Kontakt

0

Dagen som ødela meg helt

Hei alle sammen !

For akkurat ni år siden satt jeg på sykehuset, omringet av mine nærmeste og såg på at hjerte ditt sluttet å slå. Du hadde kjempet lenge, og vi kunne se at du var sliten. Jeg husker alt som om det var i går. Jeg var så redd. Hvorfor måtte du forlate oss ?

Jeg husker jeg tok skolebussen til Måløy første oktober, og alt var bare kaos. Jeg glemte skolesekken igjen på bussterminalen, jeg glemte sminkeveska mi igjen hjemme og jeg gruet meg veldig til fremføringen jeg skulle ha sammen med verdens søteste Ida. Beat for beat. Rett før vi skulle begynne, ringte mamma. En telefon jeg aldri kommer til å glemme. Pappa er på sykehus, og legene har fortalt at han ikke har lenge igjen. Min snille, gode pappa. Kan det være sant ? Jeg fikk ikke puste, tårene fosset og jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre. En av vaskedamene hentet Trine, og hun ordnet opp. Hentet tingene mine, snakket med læreren og gav meg verdens beste klem. Jeg elsker virkelig Bua gjengen. Så mange hærlige jenter som alltid var der for meg. Uansett hva <3

Vi kjørte i mange timer, og kom ikke frem før sent på kveld. Vi bestemte oss for å overnatte med en bekjent, og heller reise opp til pappa tidlig dagen etterpå. Ble ikke mye søvn den natta for å si det sann. Jeg ville bare se pappaen min igjen !

Dagen på sykehuset kan ikke beskrives med ord. Synet, luktene og alle de forskjellige følelsene. Jeg var bare sytten år, og måtte ta farvel med verdens beste mann <3 I det sekundet jeg spaserte ut av sykehusrommet, viste jeg at jeg aldri kom til å bli meg selv igjen. Jeg var helt ødelagt, og ingenting kunne forandre det. Jeg må leve resten av livet uten en pappa ved min side. Ingen som ringer når jeg har bursdag, ingen som følger meg ned kirkegulvet, ingen som kan ta rollen som morfar og ingen som kjører gjennom sentrum med vinduet nede å synger "Ola var fra Sandefjord". Det er vondt, forferdelig vondt.

I dag tenner vi lyset for pappa. En mann som forlot oss så alt for tidlig <3 Jeg hater søndager, jeg hater andre oktober, jeg hater de vonde minnene. Hvorfor kan du ikke bare komme tilbake ? Vi trenger deg. Mer enn du aner. Bare kom hjem <3

  • 3

    Den store pappadagen !

     

     

    I dag heiser vi flagget.

     

    Vi vil gratulere alle de fantastiske fedrene der ute med dagen.

    Det å BLI pappa er normalt ikke vanskelig,

    men det å VÆRE pappa ? helst verdens beste ? er en tøff jobb <3

     

    Vi vil gratulere alle de mødrene som har to roller.

    Som må være en god mamma for barna sine,

    men som også må stille opp som en pappa <3

     

    Helt til slutt vil vi sende noen gratulasjoner til himmelen.

    Jeg vet at der finnes mange knuste mennesker rundt om i verden.

    Mennesker som skulle gjort hva som helst for å se pappaen sin igjen.

    Jeg er dessverre en av de <3

     

    Min pappa døde for åtte år siden,

    og ord kan ikke beskrive hvor mye jeg savner han.

    Det er vondt. Utrolig vondt.

     

     

  • Marianne Hennoen

    Skriv din profiltekst her

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Design og koding: Ina Anjuta



    hits